Håpet om mestringsfølelsen!
«Klink, klink» er lyden som kommer når kontant-skuffen åpnes. Lite visste jeg da, at det var en lyd jeg sjelden skulle føle. Den første og ordentlige gangen var september 2006. Det var da jeg for første gang fikk penger inn på min egen bankkonto. Jeg hadde arbeidet for mine egne penger, og den følelsen var utrolig herlig. Jeg oppnådde en mestringsfølelse jeg svært sjelden har hatt siden den gangen. Den følelsen gir et stort savn, men når den tikker innom, føles det som om en svever på den syvende himmel. Hvor himmelsk er ikke det?
Du sitter kanskje nå og lurer på hva mestringsfølelsen dreier seg om. Før du og jeg går inn og snakker om min opplevelse angående mestringsfølelse, er det lurt at vi definerer begrepet sammen, for å unngå misforståelser. Min oppfatning av mestringsfølelse; dreier seg om hvordan et enkeltindivid opplever glede ved utførelse av en utfordring eller et mål. Akkurat slik er det for meg!
Det var nemlig i 2006 jeg hadde min første og siste faste jobb over en lang periode. Etter 2011 begynte jeg på VGS igjen, for å få vitnemålet, tenkte jeg. Den tanken ble brått snudd sommeren 2013. Jeg har helt siden den gang strevd med å finne jobb, finne løsninger for å få vitnemålet, og bestå VGS en gang for alle. Slik at drømmen og tankene om å få en høyere utdanning kommer nærere, enn på motsatt side av tunellen.
Håpet og kampen om å få høre «klink, klink lyden» en gang til. Er veldig nærme, men også langt unna. Hvis jeg kan være ærlig med deg, har jeg utrolig mange gode sterke ressurser, som ikke ser noe særlig til dagslyset. Det har ikke vært før i 2020, jeg tok valget om å sette inn støtet, og ta utbytte av all kunnskap og kompetanse jeg har opparbeidet meg gjennom 20 år. Det valget har ført med seg store doser av mestringsfølelser, og håp.
Men hvor har mestringsfølelsen vært mellom 2007 og 2019?
Følg med i neste nummer av spalten; Utenforskap